Ut på tur - aldri sur!

Ut på tur - aldri sur!

søndag 6. mai 2018

13 år

Tenk at nå er det 13 år siden vi ble enige om at vi følte så mye for hverandre at det å ha "et uforpliktende forhold" ikke lenger var godt nok. Jeg husker det som det var i går at jeg så litt skrått på deg der jeg satt i den grønne sofaen din og spurte forsiktig:"Kan jeg kalle deg kjæresten min, da?" Og du smilte og nikket og svarte like forsiktig, men overbevisende:"Ja."

Det var himmelspretthelga husker jeg og ennå var det ingen som visste om oss, ingen som visste om vår gryende kjærlighet og at vi hadde bestemt oss for å slå oss sammen. Det var noe der, noe som lå og dirret mellom oss, vi var begge enige i at det føltes som om vi hadde kjent hverandre alltid. Jeg husker vi mente det måtte være skjebnen.


Årene har gått så lynfort at jeg nesten ikke klarer å henge med i svingene! Hele veien har jeg jo sagt at "Bare ungene blir store nok så kommer jeg flyttende!" Det har vi ventet på med lengsel i alle disse årene, begge to. Og plutselig har det gått opp for meg at det ikke er lenge igjen. Knøttene er ikke knøtt lenger, de har vokst sin mor over hodet for årevis siden og aldersmessig er de straks som voksne å regne, selv den minste! Neste vår er hun russ og ferdig på vgs og da... Da har mor sagt at "Når du blir ferdig på videregående, jenta mi, da flytter jeg hjemmefra!" Og det er jo bare et drøyt år til.


Men først skal vi nyte denne 13-årsdagen vår, bare kose oss og sikkert gå ut og spise middag, det pleier vi å gjøre på denne dagen. Og jeg elsker deg, kjæresten. Mer og mer for hvert år, ja, for hver dag! Jeg elsker deg til månen og tilbake, høyere enn himmelen! Så la oss feire hvert år sammen og se frem mot mange, mange gode år til i hverandres selskap.

Jeg elsker deg.



tirsdag 1. mai 2018

Kake!

Jeg har snart runddag og i den anledning har Snuppungen lovt å bake kake. Skal ha stort selskap må vite og da må det jo flere kaker til!

I dag har hun bakt Supersaftig Sjokoladekake (med eller uten mokkasmak) av Cathrine Ottesen. Oppskriften var tydeligvis vegansk, men vi hadde det som skulle til og gikk i gang.

Det skulle være nesten en halvliter (!) kaffe i røra og vi lagde den litt svak i tilfelle den skulle bli for overdøvende, men det var egentlig ikke nødvendig.



Før glasur. Smakte lite. Veldig lite. Om den bakes igjen blir det med smør, ikke olje og med mer vanilljesukker tror jeg.


Med en slags smørkrem. I mangel av melis ble det smør, sukker, kakao, rett-i-koppen-pulver og litt kaffe.


Tja. Selve kaka ble litt smakløs, men den kom seg med glasuren, som igjen hadde vært bedre med melis enn med sukker. 

Tror det må flere prøvebakinger og prøvesmakinger til...

mandag 30. april 2018

Gikk til jobben i dag!

Hadde egentlig planer om å gå til jobb på lørdag, men da jeg våknet den dagen fungerte kroppen overhodet ikke så da lot jeg meg selv sove en time til og tok bilen. I går kveld sjekket jeg værmeldinga, den så lovende ut og gjorde meg mentalt klar. Da jeg våknet i morrest var hendene stive fra albuen og ned, men med litt "morgengymnastikk" med armene før jeg krøp ut av dyna så gikk det seg til.

Treningstøy ble funnet frem og kledd på, jeg vet jeg blir svett nemlig! Pakket skiftetøy i en liten sekk, hengte opp en klesvask fra i går kveld, laget frokost og vekket Snuppungen som har mattetentamen i dag. Kl. 6:55 trasket jeg av gårde. Nydelig vær! +1 grad, vindstille og sol fra skyfri himmel! Langs hovedveiene blir det mye trafikkstøy så jeg fant noen snarveier her og der. Allikevel er 8,9 km laaangt. For langt til at jeg orker gå til jobb så veldig ofte, men det hender jeg får ånden over meg og tar beina fatt.


Og det å komme på jobben og bare gå inn i dusjen når man er gjennomsvett - det er jo ren og skjær luksus! Kjenner at jeg har brukt kroppen i dag, 8,9 km / 1t 35min, så tidlig på dagen - det merkes det. Men det føles godt da, veldig godt!

Blir dog buss hjem.

søndag 15. april 2018

En lat dag og sykkel til jobb

I dag har det vært nydelig vær og jeg burde strengt tatt vært ute i sola. Men har jeg det? Nope. Jeg har vært inne og vasket klær, slappet av og sydd med en liten hjemme-selekjole av et Marimekko Unikko-stoff jeg fikk til jul. Rett og slett bare samlet krefter etter alt styret som har vært på jobben i det siste.

Nå har guttungen vært så snill og pumpet opp dekkene på sykkelen min og jeg har unnet frem sykkelbukse, trøye, hansker, lås og hjelm så nå ligger alt klart til i morgen!


lørdag 14. april 2018

Våren er her og fuglene også!

Det er en deilig tid nå, eller hva?! Sola skinner fra skyfri himmel, det er tosifret antall varmegrader der ute, man tar frem vårjakken og småskoene og kjenner sola varme skikkelig mot kinnene! Og ikke minst - fuglene kvitrer så det er en fryd å høre på!

I dag har min fuglevenninne og jeg vært på tur, vi har ruslet langs Nidelva i Trondheim, skravlet og skravlet og kost oss glugg - og tittet på og matet fugler. Koooos!

Sommerfugl! Jeg så årets første i går og denne kom flagrende da vi ventet på bussen på Hallset.


En gjeng hettemåker på Nidarø.


Hettemåke som ikke har skiftet av seg vinterdrakten ennå.


Fiskemåke.


En vakker pus!


Årets første hvitveis! Ved St. Olavs hospital.


En sulten kråke. Denne var ikke sky, men tasset omtrent rundt beina på oss og samlet nebbet fullt av mat. Så fløy den et stykke unna og spiste det opp før den kom tilbake etter mer.


Gakk!


"Kom igjen, mor! Her er det mat!" ser det ut som denne stokkandhannen tenker.


Og årets første linerle!


En liten kjøttmeis kvitret også våren velkommen.


Vi så også bokfink, stær, gråtrost, svarttrost og skjærer, men de fikk jeg ingen gode bilder av.

lørdag 7. april 2018

Nye arbeidslokaler

Tjoho! Etter 15 år i mildest talt dårlige jobblokaler åpner vi nå, 9. april, dørene for nye Risvollan!

Lokalene er fullstendig renoverte og jeg tror ingen vil kjenne seg igjen når de kommer igjen - det har blitt utrolig flott, praktisk, tidsriktig og klassisk samtidig - rett og slett byens flotteste bibliotek!

Her tar jeg en pust i bakken i det jeg alltid har ønsket meg på jobben - en trivelig krok med 1-2 gode stoler, helst ved krimreolene (de er ikke synlige på bildet), hvor man kan slå seg ned, lese litt i en bok og bare slappe av i trivelige omgivelser.


søndag 18. mars 2018

Snøscooter-rypa!

Jeg hadde arbeidslørdag og så fort jeg kom hjem var det å hoppe over i den nye scooterbuksa, tre på seg resten av outfiten og hive seg i bilen! Vi la i vei mot hytta fra Røvarhaugen, men vi hadde ikke kommet langt før Lille Gubben stoppet scooteren, hoppet av og sa:"Nå kan du kjøre et stykke!" "Hææææ!" "Joda, kom igjen!" "Men vi kommer til å velte! Og vi har ikke med spade! Og vottene mine er for tykke!" protesterte jeg heftig - til ingen nytte. 

Ok da. Jeg innrømmer at det tok ikke mange sekundene før jeg satt med et stort glis i hele fjeset! For selv om det er litt skummelt så er det også skitlænt!


Jeg kjørte ca. 6 km og føret var flott, fine, oppkjørte spor, vindstille og nydelig vær! Og jeg måtte flire da jeg etter en stund hørte bak meg:"Du trenger ikke kjøre så fort over humpene altså!" Det er jo det som er moro da!