Ut på tur - aldri sur!

Ut på tur - aldri sur!
Svarttjønna 2015

torsdag 1. desember 2016

Vi er sannelig tøffe!

I dag var været enda verre enn forrige torsdag, det sluddet ganske skikkelig og var stappmørkt. Jeg hadde stått i kø på veien hjem og brukte halvannen time så jeg var ikke hjemme før 17:45. Men denne gangen var det ikke noe sutring, jeg hoppet rett i treningstøyet (ok, kanskje jeg sukket tungt et par ganger) og så var det på med reflekser på beina, refleksvesten og hodelykt og piggsko før vi labbet ut.

Det var vått... Sluddet merket vi ikke så voldsomt mye til heldigvis og det var godt at skoene er i goretex! For selv om skoene er vanntette som sprutet det jo sørpe oppover leggene så vi ble jo litt våte der og lårene var også våte oppdaget jeg da jeg skulle kle av meg da vi kom hjem. Vi tok den lange runden, 4,8 km / 37:45 min og er veldig fornøyde med det for føret var tungt! Enkelte strekninger var det opptil 10 cm blaut, tung nysnø og jeg skal love at det var tungt å løpe i! Men vi peste oss gjennom hele runden og var storfornøyde da vi kom hjem igjen og da smakte det ekstra godt med den vanlige etter-løpetur-middagen vår som er 3 stekte egg og to skiver hjemmebakt brød. Godt ja!


Her er jeg, som en druknet katt, på trappa da vi kom hjem. Hodelykt må til da deler av veien ikke har gatelys - ennå! Fikk vite i dag at det er vedtatt at det skal bli det resten av den turveien vi bruker å jogge på så til neste vinter slipper vi forhåpentligvis hodelykta!



søndag 27. november 2016

1. søndag i advent

Søndag er jo løpedag i LilleTrille-heimen, men i dag var været så ustabilt, det vekslet mellom sol-storm-snøvær med noen minutters mellomrom, at jeg valgte å trene inne og dagens økt ble 30 min / 11 km på trimsykkelen. Ikke verdens hardeste økt, men mye bedre enn å sitte i sofaaen.

Etter det har vi pyntet til jul, litt tidlig vil kanskje noen hevde, men siden ungene (og jeg) har to bosteder pleier vi å pynte til den første adventshelga for å rekke å kose oss med julepynten. Så slappet vi av en stund med litt mat og nettsurfing før vi satte i gang med å bake hvite kakemenn.

Jeg hadde laget deigen i går kveld og den har stått kaldt i natt og vi satte i gang. Frem med kjevle, utstikkerformer og stekeplater.


Jeg kjevlet og ungene stakk ut, deigen er mye lettere å kjevle ut enn pepperkakedeig forøvrig. Jeg doblet denne deigen, men den er ganske så liten i utgangspunktet og vi endte opp med 5 1/4 brett. Ja, de ser enormt tykke ut, men jeg kjevlet den temmelig tynne altså!


Etter prøvesmaking (de ble godkjente!) ble det etterhvert middag og til middagen tente vi det første adventslyset (det hadde jeg selvfølgelig ikke gjort da jeg tok dette bildet):


Selvfølgelig måtte vi synge, vi husker aldri teksten helt så det ender alltid med latterkrampe, men den er fin da:

Tenn lys, et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bord
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje
Må jord og himmel møtes
Et lys er tent for det

Eyvind Skreie


fredag 25. november 2016

Når joggeturen blir en utfordring

I går var været ikke på vår side, det var beksvart, blankis og regn. Vi var slitne begge to og motivasjonen til å snøre på seg joggeskoene og ta en løpetur var på null, nei, den var på minussiden. Lille Gubben hadde skiftet til treningstøy bare på trass da jeg kom hjem så jeg skiftet jeg også mens jeg lirte av meg en harrang om manglende motivasjon og bedritent vær ispedd tunge sukk. Rene solstrålen.

Vi ble raskt enige om at vi skulle bare ta en kort tur i dag, "bortover der og innover sånn", planen ble lagt så vi hadde noe å holde oss til da vi tasset ut i mørket med hodelykter og joggesko. Været var omtrent sånn:


Vel ute var det selvfølgelig ikke såååå ille, men vi utfordret ikke skjebnen ved å ta en lengre runde, vi holdt oss til planen. Poenget var tross alt ikke å løpe så langt som mulig, men i det minste å komme seg ut en tur for ikke å bryte den gode vanen.

Det var tungt til å begynne med, men det gikk da fremover og etter en stund lå jeg et par meter bak ham og oppdaget at refleksvesten hans + refleksene på buksebeina og skoene vistes vanvittig godt i lyset fra hodelykta mi! "Sjekk om mine reflekser også er gode da!" utbrøt jeg og løp foran ham - de vistes kjempegodt de også ifølge Lille Gubben, godt å vite!

(bildet er lånt fra sysselmannen.no)

Da vi kom ut på gangveien igjen, etter 2 km, skjedde det ett eller annet - beina ble plutselig så lette og det føltes som de gikk av seg selv! Farten økte og skrittlengden økte! "Du løper fortere nå?" spurte Lille Gubben og jeg måtte smile, "Ja, jeg kjenner det, det flyter plutselig så lett!" Jeg hadde ikke klart å holde det tempoet stort lenger, men det holdt akkurat til vi kom hjem. Det var en deilig følelse! Kanskje et snev av det man kaller "runners high"? Eller er det styrketreningen som har gitt resultater i form av sterkere muskler i legger og lår? Eller var det bare flaks og tilfeldig? Ikke vet jeg, men morsomt var det!

Og du verden så fornøyde vi var da vi kom inn etterpå!


onsdag 23. november 2016

Når en pepperkakebaker baker pepper baker kaker...

Da er den første juletradisjonen bokstavelig talt i boks!




Det ble ca. 333 pepperkaker i ulike størrelser, som fylte 7 bokser + 5 mager. De ble kjempegode! Men jeg lager ikke seksdobbel deig flere ganger for å si det sånn...


lørdag 19. november 2016

Rim

Nei, vi har ikke snø, men det er såpass kaldt om natta at det rimer og da jeg kom hjem fra jobb i dag knipset jeg noen bilder gjennom kjøkkenvinduet. Rim er vakkert det også, se bare her:




lørdag 12. november 2016

Transportjogg hjem igjen

Omsider ble klokka 14 og jeg kunne trekke i deilig og varmt ulltøy (og bh!), longs og trøye hadde jo hengt ved varmeovnen i 5 timer! På med alt tøyet igjen, reflekser og sko, sekken på ryggen og låse døra. Som alltid når jeg skal løpe for andre gang på samme dag så er det fryktelig tungt til å begynne med, men det går seg jo snart til og det gjorde det denne gangen også.

Rolig og pent ned Venusveien, litt isete her og der, men det gikk bra. Forbi Bilbyen og ned forbi Postterminalen og Sluppen bru. Opp Osloveien begynte det etterhvert å gå litt tråere og jeg tillot litt gåing da jeg kom opp i bakken mot rundkjøringene på Stavne. Bøckmannsveien ble forsert med vekselvis gange og jogging med korte steg. Da jeg kom til Hoemsbrua tok jeg opp snarveien og da jeg kom opp på toppen av stien hørte jeg et kjent fuglekvitter og en liten pippip fløy over meg. Da jeg fulgte den med blikket landet den i et tre med en flokk andre sidensvanser! Her tillot jeg meg å stoppe helt og knipse et bilde - "horisonten" ble litt skeiv og skakk, men det ble gjort litt i hurten og sturten:


Resten av Skjermveien ble også unnagjort ved å veksle mellom gange og lett jogg og det var deilig da jeg omsider kunne bestige kneika ved fotballbanen og var ferdig med motbakkene!

Turen ble på 7,63 km / 66:20 min og jeg er veldig fornøyd - det var tross alt mye motbakke! Og tenk så lett det blir å jogge til sommeren da - i shorts og t-skjorte på flatmark og sommerføre!


Transportjogg

I dag var det tid for transportjogg igjen - nydelig vær, litt glatt, men med nye piggjoggiser var det ingen grunn til å la være. Og så blir jo helgens joggetur unnagjort samtidig - vinn-vinn!

Det ble 3,88 km hjemmefra til bussholdeplassen ved Lerkendal stadion og jeg brukte 32:47 min, ikke lynets hastig med andre ord, men føret tatt i betraktning så er jeg storfornøyd. Jeg er heller ikke laget for å jogge så tidlig på morgenen så humøret er på topp nå!

Vel fremme på jobb var det bare å skrelle av seg det forholdsvis fuktige tøyet og henge i alle fall det innerste laget til tørk så det ikke er vått når jeg skal hjem igjen kl. 14:00. Vanligvis henger jeg det i et skap i kjelleren, men siden jeg er alene i dag har jeg tatt meg den frihet å henge det foran ovnen på spiserommet - dette er selvfølgelig ikke noe jeg gjør når de andre er på vakt! Dette er ikke sååå lekkert akkurat:


Ok, løpe-bh'en er ny og stilig, men ulltøyet... Nah. Det var fint for ca. 10 år siden da det var nytt, nå lever det en tilværelse som ull-lag under løpetøyet om vinteren. Det er fremdeles like helt (!), og mjukt og godt, men det er ikke så fint lenger, men egner seg ypperlig til joggebruk. Det er ikke så artig å svette ut nytt og lekkert ulltøy synes jeg, men siden dette har sett sine beste dager får det tilbringe pensjonisttilværelsen på denne måten før det får den siste hvile etter hvert.

Det er fra Kari Traa og jeg kjøpte det på tilbud husker jeg, det var det første jeg hadde av det merket faktisk. Jeg har også to trøyer og en longs fra Kari Traa rose og de er så fine! Men jeg tror ikke kvaliteten er så god som på dette gamle ulltøyet. Roselongsen har jeg hatt i litt under to år, den er noe brukt og vasket, men slett ikke utslitt. For et par uker siden hadde jeg tatt på meg longsen og løpebukse utenpå og i det jeg tok et tak i låret på begge buksene for å dra dem bedre på meg så sa det "ritsj!" og dermed revnet den rådyre longsen tvers over låret... Det synes jeg er for dårlig, men jeg vet det er flere som er skuffet over kvaliteten på disse og har opplevd det samme. Så da har jeg en ganske så eksklusiv løpe-longs hos Lille Gubben om ikke annet...