Som gammel hestejente leser jeg det meste av det biblioteket tar inn av hestebøker, også for barn og ungdom. Jeg har lest alle tre i denne serien, skrevet av Ingeborg Arvola, "Carla, min Carla", "Over alle hindre" og nå altså "Inghill + Carla = sant" (Cappelen Damm 2014).
Inghill er 12 år i den siste boka og eier altså New Forest-ponnien Carla. Jeg får ikke helt taket på Inghill, er hun en bortskjemt snørrunge som føler seg bedre enn de andre fordi hun har egen hest? Eller er hun dem veldig underlegen? Jeg vet ikke helt om jeg engang liker henne...
Bøkene er helt greie som hestelektyre, men det er andre jeg ville anbefalt unge lesere før disse, mest fordi jeg altså ikke får taket på Inghill.
En dag mener nemlig en stallvenninne at Carla er halt, ikke mye, men litt på et bakbein. Dyrlegen er enig og beordrer leieturer i skritt og hvile i mange uker. Carla blir ikke bedre og de forsøker å la henne stå inne 24 timer i døgnet i 4 uker. Det hjelper heller ikke, selvfølgelig - ellers ville jo boka vært svært kort og kanskje litt kjedelig. Landets beste dyrlege konstaterer spatt i hasen på den ene bakfoten og Inghill tror dette er slutten, men så dukker det opp en gammel mann, en pensjonert dyrlege som har operert mange hester med spatt...
Om du vil vite slutten på boka må du lese den selv, men jeg kan røpe at det i alle fall er åpent for enda en bok i serien, etter min mening i alle fall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar