Ut på tur - aldri sur!

Ut på tur - aldri sur!

onsdag 30. september 2015

Reisen til Bella Coola

For noen dager siden ble jeg ferdig med "Reisen til Bella Coola" (Aschehoug 2013) av Kari Nygaard, som også skrev "Det frosten tok" som jeg leste for litt siden. Denne boken er 2,5 år gammel og jeg har sett på den flere ganger, men har satt den tilbake i hylla hver gang. Mye på grunn av coveret tror jeg, jeg liker det ikke noe spesielt godt. Men etter "Det frosten tok" fikk jeg lyst til å lese mer av forfatteren og da var "Reisen til Bella Coola" eneste valg. Og jeg er glad for at jeg endelig leste den!
 
Boka handler om Ingrid og Esten som drar til det forjettede land Amerika i 1892. De har sorg og tragedie bak seg og Ingrid klarer å overbevise Esten om at de vil få det bedre i Amerika. De har ikke odel på noen gård og det er således litt lettere for dem å få tillatelse til å dra.
 
Under overfarten som tar en ukes tid, blir Esten svært dårlig og blir liggende på lugaren stort sett hele tiden. Ingrid blir da kjent mde prestesønnen Andreas som også bærer på en stor sorg og på en måte flykter fra både hjem og familie. De to snakker mye sammen på turen over og i det de skiller lag da de er fremme stikker Ingrid til Andreas en lapp med adressen der de skal bo. De skal bo hos hennes onkel og tante (om jeg ikke huser feil!) mens Andreas drar til Chicago.
 
Det blir selvfølgelig ikke så enkelt som Ingrid og Esten hadde håpet og de føler seg mer som gårdshjelper hos slekten mens de venter på å få bygge sitt eget. Andreas føler seg innelukket i Chicago og søker trøst i flasken, men omsider husker han lappen han fikk av Ingrid og setter seg på toget...
 
Her oppstår søt musikk samtidig som Esten og Ingrid fristes av presten som har kommet over et sted i Canada (?), det kalles Bella Coola og der skal det være god plass til alle nybyggere. Andreas har fått jobb som lærer og Ingrid hjelper ham på skolen noen dager i uka og de stjeler seg til forbudte stunder sammen. Det lir mot vinter og presten bestemmer at de som vil være med til Bella Coola må reise nå, men kun mennene, kvinner og barn må være igjen hjemme til våren kommer og mennene har satt opp hus til dem. Da Esten i det han drar samtidig forbyr Ingrid å fortsette på skolen faller hennes verden i grus og det blir ganske så dramatisk.
 
Men boka har en lykkelig slutt, nåja, det kommer kanskje an på hvem sin side man ser det fra, men jeg synes det åpnet for en bok til altså - håper virkelig den kommer!
 
 

lørdag 26. september 2015

Reidar Kjelsen

I dag har det vært Leseknappfest på Risvollan bibliotek og det var rundt 130 unger tilstede! Og forfatteren Reidar Kjelsen som etter sigende skulle være helt villspik.

Det er lenge siden jeg har ledd så godt! Ikke bare var han en veldig trivelig kar, han var virkelig helt villspik også! Jeg tok en del bilder underveis, men klarer jo ikke å få frem galskapen og stemningen helt, men her er noen smakebiter: (og ja, jeg spurte Reidar Kjelsen om å få lov til å legge ut bildene og det var helt greit)









torsdag 24. september 2015

R.I.P.

Da jeg kom hjem fra jobb i dag spiste vi middag, tok oppvasken, satte på en maskin med skittentøy, lagde en kopp te og så sank jeg ned i godstolen og fisket frem laptopen. Slo den på. Svart skjerm. Slo den av igjen. Slo den på. Svart skjerm. Stirret vantro på svart skjerm. Da jeg brukte den i morrest var det ingenting som tydet på en så snarlig avgang. Ingenting.

Heldigvis er det ikke lenge siden jeg tok backup av alle bildene mine - og det er ganske mange tusen! De ligger på 3 ulike, eksterne harddisker! Jeg er mer usikker på hvordan det er med alle word-filene mine... Det er nok ikke flere tusen av dem, men noen hundre er det nok. For ikke å snakke om alle bokmerkene mine! Her snakker vi nok også bortimot hundre i alle fall... "De ligger da på google-kontoen din, for du har vel synkronisert og lagret dem der?" sier Lille Gubben. *host* Jeg kan da ikke sånt! Nåja, de viktigste bloggene og sidene skal jeg nok klare å grave frem igjen etterhvert.

Når jeg bare venner meg til Windows 10. Det går seg vel til. Snart fatter jeg vel ikke hvordan jeg kunne elske Windows 7.


torsdag 17. september 2015

Ny fuglebok!

Jeg trakk på smilebåndet da vi fikk inn en ny fuglebok på biblioteket forleden dag, "Meisenes hemmelige liv" av Andreas Tjernshaugen (Kagge forlag 2015). En hel, tykk bok kun om kjøttmeis? Med lite bilder og nesten bare tekst?

Jaja, jeg skulle nå ta en titt på den. Og jeg ble solgt. Fra første side. Jeg brukte 3 dager på den og da jeg ble ferdig i går kveld ble jeg nesten litt trist over at jeg var ferdig. Skulle egentlig levere den tilbake i dag, men lot den bli igjen hjemme da jeg dro på jobb, jeg klarte ikke å levere den fra meg! Jeg elsker den! Så mye at jeg nå har vært på Ark og kjøpt den. Det medførte en aldri så liten diskusjon om prisen da jeg kom i disken, på nettsidene til Ark koster den nemlig 350,- mens den i butikken var priset til 399,-.

- På nettet står det at prisen på denne er 350,-?
- Ja, men det er når du bestiller den og får den hjem i posten.
- Nei, det er ved "klikk og hent i butikk".
- Ja, du må nok bestille den på nettet ja.
- Så om jeg hadde hatt med meg mobilen, gått inn på nettet nå og klikket så hadde jeg fått den for 350,-?
-..... Du skal få den for det.

*hehe* Sparte 49,- der gitt og det hadde jo vært for dumt om jeg ikke hadde fått det, det kan man vel ikke være uenig i?


Jeg tror jeg kan kalle meg en fuglenerd nå...  Men de er jo skjønne disse små, gule fjærballene da!

onsdag 16. september 2015

Joggetur!

Jeg hadde tenkt meg opp i skogen i morrest for å ta en joggetur - uten kamera! For om kameraet er med så blir det jo ingen jogging, det sier seg selv. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hvor jeg skulle dra, men da det viste seg at jentungen skulle stille på Dalgård idrettsbane litt før kl. 8 ble det til at jeg slo følge med henne. Hun syklet og jeg jogget. Nåja, i solidaritet med sin mor hoppet hun av sykkelen og gikk en del også da. Heldigvis. Ellers hadde jeg vel fremdeles ligget på banen og gispet etter luft... Tok en halv runde på banen bare for moro skyld og for å kunne si at jeg har hatt tartandekke under joggeskoene. Barnlig moro.
 
Jeg la inn en liten omvei på vei hjem så jeg skulle tioppe 5 km før jeg kom hjem igjen. Var meget fornøyd da jeg var hjemme igjen alt kl. 8:20 og kunne klokke inn 5,5 km på 52 min. Er litt usikker på hvor lurt det var med tanke på hoftene mine ettersom det ble noe asfaltjogging også, men satser på at det går bra!
 


"Det frosten tok"

«Det frosten tok» av Kari Nygaard (Aschehoug 2015).

Samekvinnen Marjja og bondekvinnen Lea er begge svangre, men det er den eneste likheten mellom dem i utgangspunktet. Marjja er gift med Laras og de slår seg ned sammen med en gruppe samer og reinsflokken i nærheten av Røros. Dette til forargelse for bygdefolket som mener samene trenger seg inn på deres områder og påstår at reinen ødelegger beitene til deres egne dyr. Samene på sin side hever at de har gjort dette i mange generasjoner og at de ikke ødelegger noe.

Lea og Erik bor på et lite bruk og Erik er bror til lensmannen, Torgrim. Torgrim tar med seg en flokk menn, bl.a. Erik, opp i fjellet for å skremme bort samene, eller lappene som bygdefolket kaller dem, men selv har han viktigere ting å ta seg til og gjør vendereis og overlater ansvaret til den mye svakere Erik. Tingene utarter seg der oppe i fjellet og det ender med katastrofe!
Erik klarer ikke å bære dette og etter en tid tar han livet av seg, noe som fører stor skam over familien da dette ansees for å være virkelig ukristelig og han blir gravlagt utenfor kirkegårdsmuren.

Marjja og Laras drar til Trondheim for å søke lykken der og det ender med forferdelse og Marjja blir enke like før hun føder datteren Livli. Hun blir idømt en straff om må sone 2 år på tukthuset og bestemmer seg for å rømme fra Trondheim og tilbake til fjellet.

Lea og Marjja føres sammen i det Marjja kommer over Lea som ligger alene hjemme og skal føde, men barnet ligger på tvers og kommer ikke. Hadde det ikke vært for Marjja så hadde både Lea og barnet strøket med og når Lea heller ikke får melk ammer Marjja begge barna.
Lensmannen gjør kur til Lea og frir til henne, hun lover å gi ham svar om en stund, men vet hva som vil være det mest fornuftige svaret selv om det egentlig ikke er det hun vil.

Boka er veldig godt skrevet, uhyre spennende og jeg ble i alle fall drevet til å lese videre hele tiden! Anbefales varmt! Jeg hadde ikke lyst til legge den bort da jeg var ferdig med den, ville bare sitte med den i hendene og holde i den, kjenne på den og se på den - den gikk virkelig rett i hjertet på meg.

søndag 13. september 2015

Endelig en treningsøkt!

Denne sommeren har gått ganske så treningsfritt forbi... Men i dag tok jentungen og jeg oss skikkelig sammen og har trent ganske godt. Først syklet vi en tur på 5 km så vi var gode og varme og da vi kom inn igjen lagde vi tre stasjoner:

På soverommet mitt - vekter:


På stua sto trimsykkelen:


Og i gangen - bøy og tøy og sånt:



Vi kjørte 3 min på hver post og tok 3 runder så det ble en drøy halvtime inkl. pausene mens vi byttet. Vi fikk opp pulsen og svetten silte - men det var faktisk fryktelig moro!

Etterpå var det middag, ungene delte resten av bologonesen fra fredag mens jeg stekte en kyllingfilet som jeg spiste med en blanding av søtpotet, gulrot, løk og paprika til. Ulempen med så mye grønnsaker (og ikke vanlig potet) er at det går fryktelig fort gjennom magen og jeg blir ganske fort sulten igjen. Til kvelds, mens jeg så på Alt for Norge (som jeg fremdeles gjør i skrivende stund) spiste jeg en stor skål råkost av eple og gulrot, det er veldig friskt og godt! Og begge ungene spiste det samme så i dag har vi vært ganske flinke i kosten også.

Måtte jo fortelle til Lille Gubben hvor flink jeg har vært og han ringte meg og skrøt av meg (snillingen!) og sa han skulle bli med ut og løpe en dag! Da er det best jeg legger meg i hardtrening for jeg har ikke løpt noe særlig på lenge og formen er helt elendig... Siden jeg fikk kameraet før sommeren har jeg jo knapt nok vært utenfor døra uten kameraet og da kan jeg jo ikke løpe! Men det spørs om jeg må begynne å legge det igjen hjemme av og til...

torsdag 10. september 2015

Ferdig!

Endelig ble vi ferdige med pallekarmene! Jeg trengte jo mer surjord og grudde meg rett og slett til å kjøre til Plantasjen, trang og liten parkeringsplass (sist jeg var der var minst halve plassen stengt av!) og mye folk og alt det der. Så plutselig slo det meg - Leira Gartneri! Like ved jobben min jo! Hvor fjern er det mulig å bli!? Jeg har jo handlet dere flere ganger tidligere! Så jeg dro innom før jobb i går og til min store glede viste det seg at jorda kostet bare det halve (!) av det den gjør på Plantasjen! Det HALVE! På Plantasjen koster surjord i sekk 3,22,- kr pr. liter, på Leira 1,68,-!

I ettermiddag fikk vi omsider de siste plantene i jorda så nå er det...

4 store karmer med jordbær:


Den ene blåbærplanten, Poalris heter denne:


Og siden man helst bør ha to for å få større avling står denne ved siden av, den heter Patriot:


Og på enden står aroniaen / svarsurbærene, den heter Moskva:


Pallekarmene står i hesteskoform og planen er å få ganske tette paller både inni "hesteskoen" og hele veien rundt, vi får ta de vi vil av denne typen på en lokal butikk så vi sjekker innimellom hva de har inne:


Nei, vakkert er det kanskje ikke, men morsomt og vi er spente på å se om det overlever vinteren og om det kommer noe bær neste sommer og høst!

søndag 6. september 2015

Niks.

Ble dessverre ikke ferdig med pallekarmene i dag heller, fikk ikke tak i surjord og gartneriene er ikke søndagsåpne lenger så det blir ikke før uti uka en gang.

Men jeg tok en tur langs Orkla og der så jeg en stokkand hann, 2 kvinender hunner og 4 laksandhunner - stas! På vei hjem var det nok noen som lurte på hva jeg drev med der jeg lå på kne på gangstien, her er grunnen:


Humla suser fremdeles - selv om vi skriver 6. september!

lørdag 5. september 2015

Pallekarm-bærhagen

Nå har vi kommet ganske langt med pallekarm-bærhagen vår, 4 store karmer og 3 små - de fire store har fått 5 jordbærplanter i hver, altså har 20 jordbærplanter fått nye hjem i dag. Hva vi skal gjøre med de siste vet vi ikke, de får vel bare stå der de står over vinteren og så får vi se til våren om vi får tak i et par store karmer til tenker jeg.

Det viste seg at jeg hadde kjøpt for lite surjord selvfølgelig. Begge blåbærbuskene, Patriot og Polaris, er satt i jorda, men de skal få en sekk til på deling for å fylle opp kassene godt før barken kommer oppå. Aroniaen (svartsurbærene) har ikke kommet i jorda av den enkle grunn at jeg gikk tom for surjord. Så jeg håper å få tak i mer surjord i morgen så jeg blir ferdig med det hele - bortsett fra at vi mangler en del paller, men det ordner seg etterhvert.

Har dessverre ingen bilder nå, glemte å ta bilder i dag, men så snart vi har fått alt på plass kommer det bilder også - det lover jeg! Enn så lenge får jeg drømme om dette:


og dette:


og ikke minst disse som jeg ikke aner hvordan smaker:


Krysser fingrene for at alt overlever vinteren og gir masse bær neste sommer og høst!