Jeg har brukt den samme kjolen til jul i mange år nå og ønsket meg en ny. I dag skulle søstrene og jeg på juleshopping på Stjørdal, men jeg torte ikke håpe at jeg skulle finne en. Vi ruslet litt rundt og gikk bl.a. inn på Husfliden. Tuslet litt rundt der inne og med ett er jeg sikker på at det var noen som visket navnet mitt. Jeg snudde meg og så meg rundt og der der hang DEN! Jeg er sikker på at den vinket "kom hit" med den ene armen og jeg gikk som hypnotisert bort til den. Lot hånda gli over det myke stoffet samtidig som øynene beundret det vakre mønsteret og yndlingsfargen min...
Selvfølgelig var den den eneste i riktig størrelse, men en trivelig ekspeditrise tok den av dukken og ga den til meg. Jeg tok den over armen og gikk inn i et prøverom med Mari Mekko-gardiner og vrengte av meg jakke og t-skjorte. Tok opp kjolen og trakk den forsiktig over hodet og lot den falle ned over kroppen. Den la seg mykt over skuldrene og hoftene, føyde seg der den skulle og stoffet var såpass tykt og mykt at den falt riktig pent. Jeg så i speilet at vi hørte sammen, kjolen og jeg.
Er den ikke fiiiiin!? Den er nesten litt for dypt utringet, men det hadde ikke Lille Gubben noe imot...
