Lille Snupp går for tiden på en medisin som må oppbevares i kjøleskapet og i går (fredag 19. august altså) måtte jeg bortover til pappan hennes etter jobb for å hente den. Jeg trodde han hadde vært innom hos meg med den, men Lille Snupp mente at jeg måtte da skjønne at jeg skulle ha kjørt innom for å hente den. Mødre er vel alltid tankelesere. Tenåringer ass.
Men... Været var vakkert, sola skinte fra nesten skyfri himmel og greier, det fristet ikke å ta bilen. Sykkel da? Nja... Et kjapt blikk på aktivitetsmåleren (min elskede polar loop!) viste at jeg fremdeles manglet noen skritt på å nå dagsmålet og da var løsningen enkel! Lille Snupp ropte på meg i det jeg holdt på å skifte, hun skulle vise meg noe på tv, og i det jeg kom inn på stua iført treningstøy så hun bare surt på meg. "Skal du jogge bortover!?" "Jepp, bli med?" "Jeg hadde tenkt det, men...." "Jo, kom igjen, det er din medisin! Få på deg løpetøy og bli med nå!" Hun hadde jo ikke noe valg.
Det er akkurat 2 kilometer bort til pappan og vi jogget faktisk mye mer i dag enn vi gjorde på turen på mandag, så selv om vi sto i sikkert 20 min ute i gården der og skravlet med pappa og bonusmor (og drakk vann, var inne og tisset osv) så var vi hjemme etter 1:03 og akkurat 4 km. Vi var svette og veldig fornøyde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar