Årets løpemål

Hvordan det gikk med årets løpemål? Det gikk rett i dass med et smell gitt. Hadde jeg hatt vettet i behold og holdt meg til 400 km som Lille Gubben foreslo så hadde det gått helt fint - da hadde jeg jo lagt meg bittelitt i selen for å få løpt de siste 15 kilometrene. Men 500 km? Mangler nesten 115 km og siden jeg knapt har løpt siden i juli (?) så sier det seg selv... Det gikk rett og slett ikke.

Hvorfor jeg ikke har løpt? Det er et godt spørsmål. I sommer falt vi av lasset fordi vi var på noen fine fjellturer og andre fotturer på hytta og vi ble litt hektet på tur-orientering og brukte noen helger på det. Så kom høsten og mye styr på jobb, veldig mye fysisk hard jobbing og jeg hadde null overskudd til løping etter jobb.

Nå har det roet seg for en stund siden, men jeg har liksom ikke klart å komme i gang igjen, men har planer om å begynne igjen i løpet av jula eller etter nyttår! Har en bunke med både Kondis og Runners world liggende, passende romjulslektyre som jeg håper skal få fart på løpelysten igjen!

Tykklefser og facebook

I fjor hadde jeg min debut som tykklefsebaker og det var moro! I går lagde jeg deigen til årets lefser og da jeg hadde rørt sammen deigen så den såpass klissete ut at jeg slengte oppi en god slump ekstra mel. Skulle jeg antagelig ikke gjort.

I formiddag skred vi til verket. Jeg begynte å kjevle ut mens Lille Gubben tok frem takka og sjekket at den sto stødig og gjorde seg klar til å ta imot ferdig utkjevlde lefse-leiver. Jeg mente at vi hadde brukt det fatet jeg fant frem til mal i fjor og lagde 3 lefser etter det, men så jo fort at de ble både for store og for tykke.

Deigen var litt seig og vanskelig å jobbe med og trakk seg veldig sammen under kjevlingen så det ble litt av en økt. Endte med å lage små boller og kjevle ut en og en leiv og det gikk ganske greit etterhvert. Prøve med kjevlepinnen, men til dette bruk var faktisk den gode, gamle kjevla best. Lille Gubben har hatt den i mange år og tror kanskje han har arvet den, den var veldig god å jobbe med.

Den som tror at tykklefse ikke betyr noe særlig kjevlearbeide tror feil! De hever nemlig ganske mye og må derfor kjevles ganske så tynne de også. Omsider ble vi nå ferdige med kjevling og steking og 27 leiver lå til avkjøling:

Vi måtte jo prøvesmake og jeg må ærlig si at jeg synes den jeg spiste var noe seig. Senere pakket jeg dem i poser og la i fryseren og da ble det en lefse til overs og den måtte jeg selvfølgelig også smake på... Den var hakket tykkere enn den forrige jeg spiste og den var kjempegod! Ikke seig eller noe, så jeg kjevlet nok noen av dem for tynne rett og slett. Jeg har ønsket meg noe til jul som skal gjøre lefsebakingen litt enklere forresten, så er det bare å håpe at Julenissegubben synes jeg har vært snill nok i år...

Jeg er medlem i gruppa "Bakelyst med Hjemmet" på facebook og har hentet masse tips og råd derfra i forbindelse med både gårsdagens kokosmakroner og dagens lefser - jeg elsker den gruppa! Masse erfarne og trivelige damer som villig deler erfaringer, oppskrifter og kommer med oppmuntring og gode råd. Fantastisk gruppe!

Jeg elsker førjulstiden!

I dag har det vært hektisk aktivitet på Farmen - først var det Lille Nissegubben og svigerfar som styrte på kjøkkenet og etter noen timer kunne vi stolt beundre 10 kg spekepølse som skal henge i 4 uker til tørk:

Deretter gikk Lille Nisseegubben og jeg rett på leverpotei. Lever, kotelettkjøtt og spekk, egg, helmelk og krydder, ser ut som ei ekkel gugge før den går i ovnen:

Men etter 1t 40 min i vannbad i stekeovnen ser den slik ut:

Middagen i dag var hjemmebakt brød av Lille Nissegubben, med bremykt og leverpostei som var så fersk at den fremdeles var lunken! Aldeles himmelsk!

Til slutt inntok jeg kjøkkenet alene og slengte sammen noen kokosmakroner. De gangene jeg har laget det før har jeg alltid pisket eggehviter og sukker (eller melis) til marengsmasse og hatt i vaniljesukker og kokos, men denne gangen prøvde jeg en ny variant. Eggenhvitene piskes lett i en kjele til det skummer, så røres resten i og kjelen settes på middels varm plate. Rør godt hele tiden i 10 min, eller til massen er tykk som nesten ferdig risgrøt. Sett i topper på bakeplata og stek i 10 min.

Dessverre ble det bare 25 stk av denne oppskrifta, men disse 21 nådde fryseren med et nødskrik:

Ser ikke bort fra at jeg må lage nye til jul... 

Jeg elsker førjulstiden!

Pynte til advent? Nå? Er du gal!

Jeg har ryddet litt i ettermiddag og vi hadde 3 store telysholdere stående i det store karnappvinduet på stua hos Lille Gubben. Jeg fant frem det svarte fatet vi bruker til adventslysene og satte telysholderne på dem og fant frem noen kongler som jeg begynte å dandere rundt.

"Pynter du til advent?!" spurte Lille Gubben. Jeg så uskyldig på ham - "Pynter til advent nå? Nei, det er da aaaalt for tidlig! Jeg bare pynter med noen kongler for det synes jeg er så fint..." Så kom det et lite rådyr og la seg til og bokengelen kom sannelig og ville være med den også.

Man må vel bare innrømme at den fikk et visst julepreg over seg tross alt...

Redesign

Tidligere var gangen min slitent gulhvit på veggene med røde terrakottafliser på golvet. Jeg begynte mildt sagt å bli møkklei av dette:

Så da Lille Gubben tilbød seg å hjelpe meg var det bare å velge ut et golv - veggfargen hadde jeg klar! Den ble Havbris fra Jotun, en nydelig blåfarge. Hadde lyst på et lyst golv, ikke direkte parkett, men heller ikke flis. Endte med et som heter Robust, et tysk golv.

Og sånn ble det:

Skulle ikke tro det er samme rommet! 

I den gamle gangen hang et rødt nøkkelskap, det ble malt for å passe i gangen der jeg bodde før, den var hvit med denne rødfargen på listverket og jeg gadd ikke male det om da jeg flyttet inn her.

Det passet jo selvfølgelig ikke lenger! Selv jeg, som ikke er spesielt interessert i interiør og sånt, så jo at det ikke var aktuelt å henge opp dette igjen. Men litt hvitmaling, litt decoupagelakk (takk, jentungen!) og en blå Marimekko-serviett - og vips!

Jeg elsker det! Skoenes innehaver er nå 19 år, men jeg klarer jo bare ikke å kvitte meg med dem så de står på stas i gangen og gjør morshjertet varmt hver gang jeg ser dem.

Min første selvstrikkede kofte!

Tjoho! Høsten for to eller tre år siden (jeg trodde jeg hadde blogget om det, men kan ikke finne det) begynte jeg på en kofte. Hadde tittet på flere mønstre og fant ut at jeg skulle strikke en trønderkofte, den ser sånn ut:

Jeg strikket bolen nesten ferdig, ble litt motløs da jeg kom til punktet der jeg måtte strikke frem og tilbake på slutten der. Strikket det ene ermet og så ble hele greia liggende på vent leeeeenge. Tok den frem igjen i sommer og strikket ferdig bolen - det tok ikke stort mer enn en halvtimes tid... Tok så frem det ferdige ermet og fant ut at jeg ikke likte fasongen på det, det var enormt vidt, så vidt at jeg ikke hadde fått på meg en jakke utenpå uten at det ville bli klumpete og ekkelt.

Så jeg rekket opp ermet og da jeg skulle strikke nye orket jeg ikke regne ut maskeantall i forhold til mønsteret, som jeg forøvrig var drittlei av å strikke - så jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt! Ermene ble stripete og sikkert bare halvparten så vide som originalen. Bildet over har mye smalere ermer enn det ble på min...

I går kjøpte jeg knapper og i dag er kofta endelig ferdig og klar til bruk! Den kjennes god og varm ut og jeg er kjempestolt!

En vakker høst-søndag

I dag har vi sannelig fått gjort fantastisk mye! Lista er kjempelang:

- lagt om til vinterdekk på begge bilene (og lagt snøkoster, snøspade og ekstra spylervæske i bagasjerommet)

- tatt inn de to siste krukkene med blomster fra trappa

- stengt av utevannet for vinteren

- fjernet tre døde mus i fellene i kjelleren

- fjernet to uklekte egg og to døde fugleunger fra den ene fuglekassen

- lagt halm over jordbærplantene

- tømt to stativer med rent tøy og lagt det på plass

- vasket og hengt opp en ny maskin med tøy

- støvsuget stue og kjøkken

- tatt frem symaskina og reparert to handlenett og en refleksvest

- sett den danske filmen "Rosita"

- sett den amerikanske filmen "Digging to China"

Men før vi satte oss ned for å se film så gikk jeg en lang og fin tur i nydelig høstvær. Vindstille, sol fra skyfri himmel og ca. 4 grader - fantastisk vakkert! Tok noen bilder også:

Hvordan går det så med denne joggingen?

Ja, det var det da... Denne joggingen liksom. Årsmål på 500 løpte kilometer og jeg lå innmari godt an. Så kom sommeren med mange gåturer i fjellet, turorientering med mann og unger og late feriedager. Så kom sensommeren / tidlighøsten og vi kom liksom ikke i gang igjen med joggingen. Plutselig ble det endringer på jobben, knallhard fysisk jobbing der i et par uker og ikke et fnugg av overskudd til noe som helst etter arbeidstid. Bilen havnet på verksted og flere timer hver dag gikk med til å busse til og fra jobb enkelte dager. Så fikk Lille Gubben urinsyregikt og var knapt nok gangbar i flere uker. Jeg skulle delta i Rosa Sløyfe-løpet, men droppet det da jeg ikke hadde fått løpt på mange uker i forkant. En uke på Kypros i høstferien ga heller ikke noen utslag på løpsstatistikken for å si det mildt...

Nå har det roet seg litt, heldigvis, men jeg har fremdeles ikke helt funnet overskuddet til å begynne å jogge igjen. I kveld satt jeg her i stolen med en skål småsjokolade (Lille Gubbens hjerne klikket i smågodtavdelingen på nye Europris!) og plutselig falt øynene mine på et nummer av "Kondis" som lå i vinduskarmen. Jeg så lenge på det og sa til meg selv:"Du er klar over det, at du kan slettes ikke kalle deg en løper lenger! Du er en lat slask, det er det du er! Men nå er det slutt - ingen unnskyldninger er gode nok lenger! Kom deg ut!"

Og dermed gikk jeg inn på badet, skiftet til treningstøy, nå måtte ulltrøya og vinterløpetightsen frem - og tasset ut. På med joggesko, refleksvest og tynne løpehansker, på med Endomondo på mobilen og i gang!

Etter 350 m tenkte jeg at jeg går over brua når jeg kommer dit. Da slo hjernen inn:"Hallo?! Du tar for pokker ingen pause etter 500 meter!" så det var bare å jogge. Etter ca. 1,7 km skulle jeg krysse elva igjen på en annen bru og igjen sa den ene delen av meg:"Kanskje du skal gå over denne brua da?" Men det er en trebru og den er ganske god å jogge over så jeg stanset ikke der heller. Derfra er det jo ikke lange biten hjem så jeg fortsatte bare og sååå tungt var det tross alt ikke, selv om jeg innrømmer at jeg peste litt...

Til slutt klokket jeg inn 3,13 km på 23:39 og er i grunnen veldig fornøyd med at jeg jogget 3 km i strekk. *haha* Er ikke så gåen som forventet heller, heldigvis.

Og løpemålet? Det sier at jeg må løpe 11,3 km i snitt hver uke resten av året... *gulp*

Ut på tur med verdens beste Jentungen!

I dag ble det endelig tid og overskudd til en gåtur med Jentungen igjen. Lenge siden sist og ettersom bilen er på verksted (ja, det blir DYRT!) så måtte vi gå helt hjemmefra.

Alltid fine småting å se om man har øynene med seg, blomster som ikke blomstrer lenger kan være fine de og:

Og små høstløv kan faktisk se ut som et høsthjerte:

En måse fløy forbi på Theisendammen:

Verdens fineste Jentungen min:

Vi ruslet og gikk og da vi kom hjem igjen klokket endomondoen inn 14 km...! En fin tur på en nydelig høstdag i veldig godt selskap.

Oppsummering løping august

Jeg syntes aldri det ble noe særlig til løping i august heller, det ble en del turgåing og ikke minst tur-orientering, men sannelig har jeg ikke nådd løpemålet med grei margin denne måneden:

Delmål august: 41,7 km

Løpt august: 49,86 km

Delmål så langt: 333,6 km

Løpt så langt: 372,36 km

Joda, jeg ligger nesten 4 mil foran planen så det ser greit ut til tross for at sommeren ble adskillig dårligere på løpefronten enn jeg hadde trodd i vår gitt...

Frekke unger

Nå for tiden er det jo in å løpe sakte, jo saktere man løper jo bedre kan man lese! Det er noe for meg - jeg er mer i skilpaddeligaen enn på harelaget for å si det sånn.

Men mine alltid like veloppdragne og vennlige barn bare ser på meg, flirer og sier:"Mamma, du løper så sakte at det ser ut som du lister deg avgårde!"

Ny pers!

En løper jeg kjenner via nettet har nettopp løpt sin første 10-kilometer og det attpåtil i regnet - imponert! Men tenkte at jeg kan jo ikke være noe dårligere, nå har jeg løpt 10 km 4 ganger før, men aldri i regn...

Hoppet i løpetøyet i dag, trakk capsen godt ned i panna og løp ut. Regn og surt, men jeg merket fort at jeg hadde kledd på meg mer enn nok. Ble varmt, men ikke alt for varmt heldigvis. Etter 3,8 km tok jeg en tissepause på Oti-senteret, men som vanlig satt det mer mellom ørene enn i blæra, kommer jo nesten ingenting!

Løp så videre og etter 6,5 km var jeg dødsliten og innvilget meg selv ca. 150 meter gange før jeg jogget videre. Ikke særlig mye sprekere akkurat. Da jeg kom på 8,5 km innså jeg at jeg måtte ha jogget mye raskere enn jeg trodde og da jeg rundet 9 km skjønte jeg at dette kunne bli en ny pers!

Og det ble det! Ikke med mer enn 47 sekunder, men pers er pers! Det er jo litt ergerlig at jeg tok den unødvendige tissepausen og i tillegg hadde en ørliten gåpause for egentlig kunne jeg perset med flere minutter! Så neste gang... Denne gangen løp jeg på 1:15:32, neste gang kommer jeg inn på under 1:15:00, det må være målet.

Puffen

Min mormor hadde to gamle puffer stående i gangen og i dem var det bl.a. ullsokker, hjemmestrikkede selvfølgelig. De var i en slags gulfarge med blå puter i et stivt litt plastaktig stoff om jeg ikke husker helt feil. De var ikke spesielt fine, men jeg har alltid ønsket meg en slik puff med plass inni, hvor mormor sine ble av aner jeg ikke.

I sommer var jentungen og jeg på brukt'n og der fant vi denne:

Den hadde da et annet blåmønstret vevd stoff på puta, det hadde nok vært fint en gang, men var veldig falmet og fælt. Vi så på den i noen sekunder og etter en kjapp rådslagning kom vi frem til at den var fin og enkel å pusse opp og den ble med hjem for 250,-.

Da vi kom til kassen åpnet damen bak disken lokket og tittet nedi og utbrøt:"Her var det god plass! Og hybelkaniner! De skal du få med kjøpet!" Vi holdt på å knekke sammen i latterkrampe!

Vi hadde noe lyseblå maling stående etter at vi malte soverommet hvitt og lyseblått for noen år siden og vi satte i gang!

Det gikk fort å male, men tok lengre tid å finne stoff. Jeg hadde opprinnelig tenkt noe med litt brede striper i hvitt og lyseblått, men jentungen mente jeg skulle ta noe sprekere. Joda, jeg var enig i det og har vært overalt på Orkanger uten å finne noe som jeg synes passet. Jeg har alltid vært veldig glad i Marimekko sitt mønster Unikko som finnes i mange farger, men det var det ikke så lett å få tak i! Til slutt kom jeg over en hyggelig dame på Epla.no som hadde noen biter av dette stoffet til salgs i ønsket farge!

Det ballet på seg med denne puffen for jeg måtte kjøpe nye skruer, stiftepistol, platevatt... You name it. Beholdte de originale hengslene og den hengsel-saken som passer på at lokket ikke faller bakover da:

Den fikk møbelknotter under og nå står den her og er såååå fin - synes jeg da!

Det blå mønsteret i stoffet passet perfekt til den lyseblå fargen på selve puffen og jeg tror kanskje jeg skal ha garn og strikketøy oppi den. Puffen har i alle fall fått nytt liv og her skal den få bli riktig lenge. 

Tur-O

Til bursdagen min i juni fikk jeg deltagelse i sommerens Tur-orientering her på Orkanger i gave fra en svigerinne. I fjor var det Lille Gubben som var mottaker og da fant vi to poster... I år tok vi med oss ungene, som etterhvert ikke er unger lenger siden de er 16 og 18 år, men omtales nå uansett som "ungene" og sånn kommer det til å forbli til evig tid.

Første runde var mandag 24. juli og vi fant 10/10 poster på den runden. Andre runde var søndag 30. juli og også denne gangen fant vi 10/10! Spesielt artig var det selvfølgelig at vi ganske enkelt fant post 2 som svigerinna mi måtte gi opp å finne.

Siste runde for oss var sist lørdag, 5. august. Denne gangen gikk turen til en del av Orkdal hvor ingen av oss har vært før og dagens løype inneholdt 15 poster! Dette var post 16-30 på denne siden av dalen. Post 16 fant vi lett som en plett, men vi rotet veldig på post 17 og gikk aaaaalt for langt, men kom oss til slutt tilbake på sporet og etter det plukket vi ganske greit post etter post etter post.

Det var selvfølgelig ungene som fant dem alle, vi voksne tuslet bare bak og hadde mer enn nok med å henge på - hadde det ikke vært for at jeg hadde "klippekortet" i lomma så hadde de vel ikke ventet på oss ved postene engang!

Men ved post 25 var det jeg som først fikk øye på den røde og hvite plata der inne i skogen ved myra! Jeg brølte:"Der er den!" og satte i vei så myra skvatt for å komme først frem og bak meg hørte jeg bare Lille Gubben:"Dæven! Det er lenge siden jeg har sett det har vært sånn fart på deg!"

Vi fant alle 15 postene og det var fire slitne tur-o'ere som tuslet tilbake til bilen etter 3 strake timer i marka.

Det er flott her da, ingen tvil om det og mange fine småtasser å treffe!

Det kan være vakkert inne i skogen også:

Det finnes ikke dårlig vær...

... bare dårlige klær, heter det. Nåja. Jeg vet nå ikke jeg. 11 grader og pøsregn er ikke akkurat noe drømmevær. I alle fall ikke i midten av juli!

Allikevel tok jeg på meg turbukse, regnjakke og volvo-capsen og et par gamle løpesko og gikk ut. I det jeg kom ut var det faktisk opphold! Etter 100 meter pøste det ned. Seriøst. Det høljet. Men snudde jeg av den grunn?! Nånei, ikke denne jenta nei! Jeg gikk hele 5 kilometersrunden gitt. De første halvannen kilometrene pøste det ned og lårene og føttene ble våte og litt kalde. Men så lysnet det opp og jeg ble varm igjen. Klarte til og med å få tatt et bilde mellom bygene:

Ser ut som rene prærien jo!

Stavgangdebutant!

Jeg gikk og trippet på jobben i hele dag og ventet på at klokka skulle bli 15 så jeg kunne stenge og dra hjem - og endelig få prøvd de nye gåstavene!

Men det var ikke bare å sette i gang. Først var det lengden, hvor lange skulle de være? Mye kortere enn skistaver viste det seg. Så høye (eller lave) at når man holdt i stavene og hadde albuen i 90 graders vinkel så nådde de akkurat bakken. Grrrreit. Så var det håndtaket. Eller rettere sagt reima man skal ha rundt hånda når man holder i håndtaket. Jeg syntes jeg hadde funnet en lur måte, men Lille Gubben mente at om jeg gjorde det sånn så ble det jo en snurr på reima, så det kunne umulig bli riktig. Tittet litt på noen bilder i en bok (visste dere at det finnes minst to bøker om stavgang!?) og tror vi fant ut av det til slutt.

Så var det omsider på tide å komme seg ut. Lille Gubben følte seg litt teit, men fant ut at "når man har blitt 50 så er det vel sånt man kan begynne med..." Bare tull sier nå jeg, for hvem er vel vår fremste ambassadør for stavgang om ikke selveste Ingrid Kristiansen! Nemlig!

Vi langet ut bortover veien og tok opp bakkene der vi løp intervaller i vår. Og der snakker vi bratt. B.R.A.T.T. Men vi gjøv løs og dundret på, hele bakken til endes, 800 m med en stigning på 150 høydemeter. Jeg pustet som en blåhval på land på vei oppover og pulsen kjentes i hver eneste celle i kroppen da vi kom opp! Men gøy var det!

På forhånd lurte jeg på om det ville bli kaldt med kortermet under vesten. Det ble det ikke. På ingen måte.

Den glade vandrer...

Åjada - jeg klarte jo ikke å la være, så på vei hjem i går kjørte jeg innom XXL og handlet to sett vandrestaver, ett til meg og ett til Lille Gubben. Siden vi ikke har prøvd dette før så falt valget på et par rimelige staver, så får man heller oppgradere dersom dette virkelig gir mersmak:

Jeg var veldig spent på hva Lille Gubben ville si, men heldigvis syntes han det var flott at jeg hadde kjøpt slike! Vi skal prøve dem i dag, opp bakkene der vi har løpt intervaller i vår, vi skal prøve med hurtig stavgang i stedet, da får vi brukt overkroppen også.

Jeg måtte jo selvfølgelig ta en testrunde på stuegulvet etter å ha tilpasset lengden på stavene etter beste evne (takk for youtube!) og Lille Gubben flirte godt der jeg strenet frem og tilbake mellom kjøkkenet og stua iført sommerkjole, digre skinntøfler og gåstaver! Man har ikke mer moro enn man lager selv, mener nå jeg...



To turer på en dag!

Først var jeg ute og løp en tur i morrest, 4,6 km / 34:45 min, alene - Lille Gubben sier han skal bli med på neste joggetur. Om været holder så blir det på tirsdag.

Etter å ha kjørt ungene til faren og bonusmora var været fremdeles så fint at jeg tok på shorts og t-skjorte og gikk en tur i godt tempo. 5,5 km / 52 min, ble så svett at jeg måtte ta en kjapp dusj da jeg kom hjem faktisk. Det er et nydelig turområde her da, like ved Orklaparken.

Endelig!

Endelig fikk jeg ut fingeren og kom meg ut på løpetur igjen. Ikke noen lang tur, det er 18 dager siden sist jeg løp, ca. 2,5 uke så jeg tok det litt forsiktig.

3,3 km / 23:25 min, ingen verdensmester, men jeg var nå ute på løpetur og det er det viktigste.

Oppsummering løping juni

Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle ramle så til de grader av lasset bare fordi ungene fikk skoleferie, men jaggu meg! Tallenes tale er klar:

Delmål juni: 41,7 km

Løpt juni: 28,85 km (!)

Delmål så langt i år: 250,2 km

Løpt så langt i år: 300,4 km

Heldigvis har jeg mye å gå på! Men det kan ikke fortsette på denne måten, da når jeg jo ikke årsmålet mitt engang! Så - skjerpings!

Ramlet fullstendig av lasset

Hva skjedde egentlig nå? Jeg ramlet totalt og fullstendig av lasset og har ikke løpt på lenge! Og det begynner å merkes, smertene i venstre arm har begynt å komme tilbake igjen... Ergo må jeg ut på løpetur igjen - i dag!



*puste pese*

Hadde halvveis planer om en runde i Estenstadmarka før jobb i dag, men da jeg våknet gadd jeg ikke så jeg utsatte alarmen på mobilen og slumret en halvtime til istedet. Smart.

Det har regnet rimelig heftig i ettermiddag, men i kveld var det lettere så kl. 20:00 hoppet jeg i treningstøyet og snørte på meg joggeskoene og tok en tur ut. Hadde sett meg ut en kort runde som er litt over 3 km og tenkte jeg skulle ta i litt så kanskje jeg kom under 20:00 min!

Den første km gikk på 6:46 og jeg var halvdød og skjønte at det ikke ville gå, ikke særlig smart å starte så hardt! Km 2 gikk på 7:03 og da jeg kom hjem hadde jeg et snitt på 6:47 pr km og tenkte at da ble det jo langt over 20 min, men jeg tenkte ikke på at runden var nesten 3,4 km og ifølge endomondo gikk 3 km'eren unna på 20:04! Grrrr... Men nå vet jeg hvor 3 kms-linja går så da er det lettere å vite hvor jeg kan ta i og hvor jeg kan roe ned tempoet.

Får gjøre et nytt forsøk om en stund.

Bomma på veien!

*haha* Skulle jogge fra biblioteket på Moholt og ned til Hovedbiblioteket i dag tidlig og hadde sjekket og dobbeltsjekket kartet og hadde alt klart. Trodde jeg. Dette er en bydel jeg ikke har vært særlig mye i og dermed ikke er særlig lokalkjent i.

Jeg la nå i vei og alt gikk helt etter planen, men etter en stund skjønte jeg at jeg måtte være for langt mot vest i forhold til der jeg hadde planlagt å komme ned. For den som er lokalkjent - jeg skulle komme ned Brobakken rett overfor Gamle Bybro, men kom ned Lillegårdsbakken litt lengre vest istedet.

Her skulle jeg komme ned:



Med sykkelheisen Trampe. :o) (bildet er lånt fra miljopakken.no)

Men jeg endte opp et par hundre meter lengre vest, i Lillegårdsbakken:



Ikke noe dårligere der! (bildet lånt fra mapio.net)

Var kortere enn jeg trodde da, når jeg la til en liten runde like ved Hovedbiblioteket ble det 4 km.

Oppsummering løping mai

Kan egentlig ikke skryte av at mai ble noen ekstremt aktiv løpemåned, men med en miltur og et par joggeturer til og fra jobb så ble det da en del kilometre allikevel:

Delmål mai: 41,6 km

Løpt mai: 70,91 km

Delmål så langt i år: 208,5 km

Løpt så langt i år: 275,18 km

Joda, må vel si seg fornøyd med det tross alt. Ligger jo milelangt foran delmålet så langt! Men det kan komme godt med mot slutten dersom noe skjer...

Ut på tur - ikke sur, men realt sliten...

Tiril og jeg hadde bestemt oss for å gå en tur i marka i dag, fra Vaadan til Grønlia og selvfølgelig tilbake igjen. Parkeringsplassen ved Vaadan var stappfull så vi snudde og kjørte bort til Lian restaurant istedet, her var det gooood plass. Så vi parkerte og ruslet lykkelige i vei innover i skogen. 

Kjente fort at jeg jogget ca. 14 km i går for å si det sånn...

Vi hadde ikke gått langt før vi traff en liten flekkete ponni:

Vi var slitne lenge før vi kom til Grønlia og på veien tok vi masse bilder, jeg knipset bl.a. et av et lite vann jeg så mellom trærne og da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var en hegre der:

Like før vi kom frem kom denne tassen krypende over veien foran oss og siden det kom en hel gjeng mennesker imot så stoppet vi og passet på at den kom seg trygt over veien uten å bli tråkket på:

På vei hjem igjen fikk jeg en stein i skoen og Tiril benyttet sjansen til å ta en skikkelig fint bilde av meg:

Vel hjemme er vi begge enige i at det var en fin tur.

Transportjogg nok en gang

Når jeg har byhelg og lørdagsvakt er det i grunnen veldig greit å benytte sjansen til å legge helgens løpetur til transportjogg på lørdag. Våknet grytidlig, kunne sovet en time til, men var våken så jeg sto opp og brukte lang tid på frokost og sullet på nettet en stund og koste meg.

Så var det på med løpeskoene, sekken var ferdig pakket (hadde skiftetøy liggende på jobb så det ble bare noe småtterier i den) og jeg la i vei. Selv om jeg starter i motbakke utenfor blokka så er det nå ikke til å legge skjul på at det er mest nedoverbakke fra Hallset til Lerkendal så det gikk lett og fint. 4,1 km / 29:15 min. Ble overrasket av en regnbyge undervei, men var allerede våt av svette så det gjorde ikke så mye fra eller til. Ventet en stund på bussen og tok så bussen de siste km til jobb, veldig greit så er jeg ikke helt pumpa når jeg kommer frem.

Hjemturen jogges hele veien da. Har flere ruter å velge mellom og har i dag sett meg ut en ganske lang rute, en del nedover til å begynne med, men uungåelig motbakke de siste km.

Det er lov å ombestemme seg!

Sjekket værmeldinga i går kveld og det så ut til at den fineste dagen i uka skulle bli i dag. Jeg pakket løpesekken, la frem løpetøyet og forberedte meg på å jogge til jobb i dag.

Da jeg sto opp i morrest var det grått. Og grått. Og vått. Og grått.

Jeg tok bilen.

Utpå dagen kom riktignok den lovede sola og kl. 18:15 omtrent jogget jeg ut på tur allikevel. Tok turen om Havstein som jeg ofte pleier, men en litt annen rute og det fungerte greit nok. Ble ingen rekordtid, men den raskeste 5 kilometeren i mai! Man må ta med seg det man kan.

10 kilometer

I går kveld satt jeg og lese i et nytt løpeblad og følte meg i storform og slengte ut til Lille Gubben:"Skal vi prøve oss på en 10-kilometer i morra?" Han nølte litt, men var med på det.

Gjett om jeg angret da jeg krøp ut av senga i morrest... Hvor storkjefta er det mulig å være når man føler seg i toppform?! Men vi kom oss nå avsted og etter en kilometer løsnet det og kjentes fint ut. Det var deilig å komme til brua der vi skulle snu og tenke:"Nå har vi kortere igjen enn vi har løpt!"

Etter 7,5-8 km begynte jeg å kjenne det i lårene og det røynet på gitt. "Det begynner å røyne på nå!" sa jeg til Lille Gubben og fikk et:"Jah!" til svar der vi gampet videre. Det var i grunnen godt å komme opp på hovedveien igjen og vite at 800 meter lengre fremme var hjemme og da var vi ferdige!

Vi holdt god fart de siste 800 metrene og kom inn 5 sekunder raskere enn samme tur i desember. Underlaget var tyngre i dag, i jula var det fast snø og litt is, i dag var det riktignok grus en del av veien, men også løs sand og det er tungt å løpe i!

Jeg er storfornøyd med at vi faktisk jogget 10 km, eller 10,8 km, i dag, ble min fjerde 10-kilometer og det liker jeg. 

Og nå har jeg faktisk jogget over 250 km i år og har dermed nådd delmålet for 30. juni! 40 dager før tiden! Det er ikke verst!

Ut på tur!

I dag har vi vært på tur, 3 damer med kamera. Vi var på jakt etter fugler og andre gode fotomotiver og noen traff vi da.

Kaie:

Ærfugl hann:

Og en stokkandmor med 5 små dunballer:

Noe så nusselig!!! Hælledussan altså!

Senere på dagen løp jeg en tur, ikke noe verdensmestertempo akkurat, men 5,7 km på 42 min, jaja, jeg var i alle fall ute og løp en tur...

Motbakkeintervall + fugl

Dagens motbakkeintervaller var harde og siden vi løp lengre enn vi pleier først, før vi egentlig begynner med intervallene (skjønt det er da en bratt bakke det og!) så ble det løpt på litt andre steder enn vi har gjort tidligere og tiden viste at vi brukte 16:10 opp, mot 17:32 (?) for to uker siden! Men du verden så tunge vi var i beina da vi kom opp på toppen...

Var innom småbåthavna på Orkanger før jobb i dag og der fikk jeg en fin bildeserie av en tjeld som løp i vannet med et blåskjell i nebbet, her er ett av dem:

Og i dag kunne jeg endelig legge til fugl nr. 100 på "har sett"-lista mi! Det ble SVARTAND:

Fikk dessverre ikke noe særlig godt bilde av dem da de lå såpass langt ute i vannet, men det er to hanner fremst og en hunn bakerst.

Rødstrupen igjen

Lille rødstrupe er veldig glad i meiseboller, men av en eller annen grunn klarer den ikke å holde seg fast i meisebolleholderen og da får den jo ikke spist av dem heller. Ergo får den maten servert på sin egen måte, den må riktignok dele med en og annen meis som også gjerne tar en bit, men de passer på at de ikke kommer samtidig så det går så fint så.

12 år...

Noen stor feiring blir det jo ikke, men 12 år sammen er verdt å nevne sånn i forbifarten om ikke annet. Kom ikke på det i morrest, men husket det da jeg kom på jobb. Vi har sjokoladekake i fryseren så vi får ta et stykke til kvelds og feire litt!



Litt fugleliv i helgen

Jeg har ikke bare jogget, i helgen har jeg så langt gått to lange (12+9 km) turer med kamera langs Orkla for å se etter fugler. Lite nytt, men mye fint og jeg lyktes da i å få noen på minnebrikken.

Kjøttmeis:

Bokfink:

Rødvingetrost:

Laksand hann:

Rødstrupe rett utenfor kjøkkenvinduet:

Denne rødstrupen oppfører seg akkurat som den som var her i fjor, den elsker å sitte på klossen (etter en gammel fuglemater) og spise meiseboller, kanskje det er den samme?

Jeg har også sett mange andre fugler som blåmeis, gråtrost, fiskemåker, stokkender, kvinender, havelle, hegre, grønnfink og strandsniper, men fikk ingen gode bilder av disse.

Da jeg rakte plena for kongler (!) rundt den store grana på lørdag fant jeg noe jeg først trodde var bæsj etter en rev eller noe, men så skjønte jeg at det måtte være gulpeboller! Sånn så den ene ut:

Jeg tror det er en ørliten musekjeve til venstre i gulpebollen der... På facbook-gruppa "Id og fugl" menes det at det kan være etter en kattugle og den har vi jo hørt tute om natten flere ganger i vinter! Stas!